Solstrålå som reiste

20130828-085457.jpg

20130828-085519.jpg

Gode, skjønne Ruben!! I dag skulle du ha blitt 6 år!! Tenk det! I dag skulle det vore selskap og feiring på Mannes. Men i stadenfor så er det sorg og savn etter den gode gutten! Me synes det var hardt å komme heim, for å ta farvel med deg, og ikkje for å møte den blide gutten vår! Me skulle ønskt at me fekk synga og gynga med deg igjen! Og sjå at du hadde lært å gå! Men den 24 mai henta Jesus deg! Kanskje han lengta etter deg? Du var jo så god! Eg ser for meg at du gynger på hans fang nå! Og at du ikkje bare går, men spring rundt der i herligheten! Eg veit at du har det godt nå! Me synes det er vanskelig å være heilt i Kenya når dei me er glade i har det så vondt! Me skulle så gjerne vore der! Me skulle så gjerne gitt gode klemmer til mammen og pappen din, og storesøster og storebror! Vore der for dei med trøst og hjelp! Men me snakke masse med Jesus å spør om han kan gjer det! Å der e ingen som er bedre til det enn Han!

jadda… me e her ennå!

Dette blir tidenes oppsummering!! Får si som naboen hjemme: Det er jo et tegn på at dere har det bra (og travelt) at dere ikke blogger så mye! Takk Joanna; den tar jeg rett til hjertet. Men her er vi, og vi har det fremdeles veldig bra! Savner familie og venner mye, men er veldig takknemlig for skype og facetime! Fb holder oss jo også oppdatert! Vi vet nøyaktig når det snødde både i stavanger og på karmøy;-)Siden sist har vi feiret Mathias 9 år. Han hadde først et miniselskap med to kamerater som skulle tilbake på felt før han fylte året, og så feiret han med alle guttene på skolen rett etter skolestart! Det var stort! Å så fikk vi etterlengta besøk av mormor! Hun klarte reisen med glans og med god hjelp av Jesus, og vi håper og tror at hun vil tilbake! Siden hun liker godt å sole seg tror vi sjansen er stor:-) Mens mormor var her fyllte prinsessa vår 4 år… dvs prinsessa er borte! Hun skulle ha utkledningsselskap, og hun skulle være kaptein sabeltann.. (men hello kitty kaker skulle hun ha..forstå det den som kan)Ja ja.. så vi kjøpte parykk på butikken og gjorde henne til denne skurken. Gøy var det uansett. De herlige barna stilte i varierte antrekk! Etter feiring reiste vi med mormor og Margunn på hotell windsor og hadde det veldig fint der den helga! Siste dagen før mormor reiste var vi på en liten safari i nasjonalparken her. Imponerende hvor mange dyr det er så nært! Vi har også hatt misjonærkonferanse her i midten av februar! Det var utrolig givende og kjekt å få enda større innsikt i alt arbeide vi er med på i hele øst afrika! Og så fikk vi besøk av herlige familien Knutsen! Det var helt fantastisk kjekt! Vi fikk også reise på ferie sammen, det skal vi skrive om neste gang! (forhåpentligvis før jul:-S) Jeg har lagt med noen bilder fra slummen i kawangware. Mor og jeg var en tur der. Det er da en ser hvor utrolig godt en har det og hvor mye vi har å takke Gud for! Å så vil han ha HELE vårt liv, og det er lett å si at vi vil gi ham alt, men vil vi det? vil vi ikke helst kontrollere pengene våre, tankene våre, tidsbruken vår osv selv? Her har i hvertfall jeg mye å jobbe med! Det sitter langt inne! Men han sier jo søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette andre i tilegg. Gud velsigne deg! og så er vi snart tilbake:-)

Desember i Nairobi

Inga-Lill synger julen inn
Desember har vært en innholdsrik måned og mye har skjedd. Vi har hatt fellesperiode på skolen, noe som betyr at da samles alle elevene som hører til NCS. Hver dag i desember har vi hatt adventstund for alle elevene. Førskolebarna har også fått være med. Det var stor stas for Simeon å få være med på dette. Vi var også en dag med skolen i en ishall. Der lekte vi oss på skøyter og hadde det veldig morro. Dette var veldig kjekt, kanskje ekstra kjekt siden vi gjorde dette i Afrika. For flere av elevene var det første gang de gikk på skøyter.

Ellers har vi hatt adventsgudstjeneste, julegudstjeneste og julespill. Alle barna har deltatt med skuespill, sang, spilling av instrumenter og tekstlesing. Veldig kjekt med julespill der både barn og voksne deltar. Til og med Øyvind deltok.
Må innrømme at er litt spesielt å feire jul her ute, men det går utrolig bra. Alt er nesten som hjemme, bortsett fra været. Savnet av venner og familie merker vi litt mer av nå.
1. juledag ble vi invitert til familien Ohma på finsk julemiddag. Det smakte utrolig godt. Vel verd å prøve for de som har mulighet til det. 2. juledag var vi hos familien Naustvik. Her fikk vi spise deilig ribbe.

Torsdag, den 20.12, fikk vi hund. Hun heter Rexi og er til mye glede for familien. Hun er fortsatt valp og oppfører seg deretter. Hun trenger en del veiledning, men det skal gå bra. Inga-Lill er ikke helt trygg på hunden enda, men det kommer seg nok snart. Simeon og Mathias har blitt veldig glad i henne. Mamma Gerd-Kari har foreløpig et uavklart forhold til Rexi.

Tanzania!!! Smilefjes!!

Dette e i seinaste laget… eg vett det! Må bare få det med før julå sette inn for fullt! For de har den egentlig allerede gjort! Det er tre veker sidan me kom frå Tanzania, og me ser tilbake på noken fantastiske veker!! Me gjekk til dekka bord så og seie kvar dag sjå familien Stensland! Tusen Takk! Og me fekk oppleva et fantastisk land, et fantastisk folk og ein spennande kultur. Kjenner på at me skulle ha kunna swahili slik at me kunne kommunisert meir! Dette var veldig annleis enn Nairobi! PÅ godt og vondt:-) Forresten så var ingenting vondt.. Men med hyppige strømbrudd som kunne vare i fleire døgn, så blei osten fort grønn.. Men det e jo ein fin farge.. Det kjedeligaste med strømmen var dei gongene eg og kjersti hadde rigga oss til med symaskinane, og DER gjekk strømmen… og kom kje før neste dag. Men det var jo Ein opplevelse dette og. Eg trødde og litt forsiktig i graset der.. ønska ikkje å møte giftige slangar.. Det brydde tydeligvis ikkje ungane seg om. Dei sprang rundt, helst barføtt ( som vanlig..sukk) Og kosa seg stort med Stensland sine! Fekk og ver med på noken bønnesamlingar med kvinner frå kyrkja der. Den siste gongen var me hos ei kone som nettopp hadde mista sonen i eit brutalt drap.Ho hadde få dager etter det hende, sagt at ho var ferdig å sørge ( dei må vera så sterke visst) . Nå fortalde ein av misjonærane at det var greit å sørge over sonen no og framover, .og at Gud bryr seg og går med og trøstar. Det virka som ho sette pris på desse orda. Den siste søndagen me var der fekk me vera med på graduation av elevane på bibelskulen! Det var stor stas! 18 elevar var no ferdige og klar for oppgaver som evangelistar eller oppgaver i menigheter osv! Ellers var Tanzania ganske varmt! Den første helga kjørte me til Kiegeresha (hette sikkert ikkje det.. men någe i den duren) Der var det basseng og flott plass! Det var fantastisk for alle! Me har hatt det heilt fantastisk og håper verkelig me får sjansen til å komma tilbake!! Tusen Takk, Lars, Kjersti, Simen, Leah, Lukas og Julian for ein fantastisk opplevelse!!

Safari i Masai Mara

Det er onsdag morgen. Familien Sund setter seg inn i en bil, familien Dyngeland i en annen. Vi skal på safari til Masai Mara. Ja, du hørte riktig! MASAI MARA! Det villeste av det ville, der rovdyr er rovdyr og planteetere er …. planteetere. Det sies/ryktes at de som kjører inn i denne parken sjelden kommer tilbake ……..samme dag. Det å reise fra en misjonsstasjon til en plass der hvor ord som nåde, barmhjertighet og ydmykhet ikke eksisterer, det kunne bli problematisk, men vi tok sjansen. Vi visste lite om hva vi gikk til. Selvfølgelig har vi sett dyreprogram på TV fra Masai M der gnuene må krysse Masai Mara-elven. Vi har sett at gnuene som er veldig snille og uten feil og mangler blir spist av de slemme krokodillene, som bare tenker på å drepe. Er krokodiller onde, eller eksisterer ikke ondskap i dyreriket. Interessant emne forøvrig. Seks timer sener entrer vi «The gate» og nå var det for sent å snu. Allerede etter et par hundre meter ser vi en flokk sebraer. Da tenker du kanskje det samme som vi gjorde. Er sebraen hvit med svarte striper, eller er det omvendt? Guiden visste heldigvis svar (han hadde tydeligvis fått dette spørsmålet før). Siden vi har betalt ganske mye for denne turen, så jeg vil ikke si svaret til dere. Spar penger og reis ned, kanskje du vil få vite svaret du også. Nok om det. Ikke lenge etter kommer vi til lodgen vår. Det første som møter oss er en port med vakt. Senere skulle vi også oppdage at lodgen var omgitt av gjerder med strøm i. Hva hadde vi begitt oss ut på? Oi! Nå vil visst Gerd-Kari se -Alle Elsker Raymond. Utrolig festlig serie, kanskje mest fordi Debrah, konen til Raymond, minner meg slik om Gerd-Kari! Til slutt- Har du mulighet til det, reis til Masai Mara. Utrolig tøft og kjekt. Flinke guider, flotte lodger, fantastiske dyr og en opplevelse for livet!

OBS! Dette er IKKE fortsettelsen…

…Eg er like spent som dere på øyvind sin fortsettele av «hva med barna». Trur han tenker ut noke stort, for han grubler mykje åleine for tida… Men dette er litt andre ting frå dei tre (hjelp! tiå går fort) siste vekene! Dei minste har vore litt sjuke, men er friske og pigge igjen!Me måtte ha møte heime den søndagen, men det gjekk jo fint med Simeon til å lede og velge sanger, inga-Lill til å be, og Mathias mjølhus til å tale:-) greit med møter på ikirken.no! Ellers har eg ikkje hatt særlig tid til å sy. Fekk gjort ferdig ein kjole eg begynte på i Norge. Tingtartid! Eg og Øyvind har hatt to veker med swahili undervisning! Øyvind er kjempe flink og flittig! Eg har litt å gå på der. Vente fremdeles på åpenberingen fra åven;-)Bildene seier det meste frå dei siste vekene. Nå er det høstferie og eg Må bare nevna at me har besøk av familien Dyngeland!=FANTASTISK! Tidlig i morgon reiser me samen på safari i to dager før dei sette nasen mot Tanzania og Stensland, og me him igjen. Sååå kjekt med besøk! Å sååå kjekt med pakker og gaver frå både dei og frå Mor! TUSEN TAKK!


Hva med barna?

Er dette bare et bedrag? Skjuler det seg noe annet bak disse uskyldige smilende barneansiktene?

For tiden er det populært med tema. Derfor har jeg bestemt meg for at denne bloggen skal ha et gjennomgående tema. Temaet for denne bloggen er barna. Ja, hva med barna? Uansvarlige foreldre som drar med sine tre små barn ut til et annet land, et land utenfor Europas grenser. Ja faktisk til Kenya i AFRIKA!! Er det ikke kriminalitet i Afrika? Vil ikke alle hverandre vondt der? Vil ikke alle, som ikke er norske, utnytte andre og stjele deres eiendeler? NEI stakkars barn. -De må jo bli helt ødelagt? Nå er det jeg, Øyvind, som har fått i oppdrag å skrive noen ord om dette, kanskje vanskelige, emnet.

Hvorfor henger han opp-ned i et tre? Er det et rop om hjelp?

Mathias
Mathias er stort sett ute og leker. Han kommer fra skolen, gjør leksene og deretter er han stort sett ute til det blir mørkt (kl.18.30). Han er fortsatt veldig glad i lego, og bruker mye tid til dette. Mange kamerater og venninner har han fått. Mange lurer sikkert på -Er det fjernsyn der ute? Får de stakkars barna nok timer foran skjermen? Ungene har til dags dato ikke savnet fjernsyn. Hver lørdag ser vi en film i lag på pcên, hele familien. Dette er helt topp! Mathias begynte med fotballtrening på lørdag. Han trener med amerikanske og kenyanske barn i samme alder. –Oi, oi, tenker nok mange. Amerikanske og kenyanske barn? Snakker de norsk da? Nei, det gjør de ikke. Dette er en glimrende anledning til å lære seg engelsk. Fotballtreningen varer to timer hver lørdag og begynner kl. 9 om morgenen. Mathias syntes det var ok, men det var litt vanskelig å forstå trenerne og lagkameratene. Ellers er det også fotball på tomta to ganger i uken. Vi har også vært i butikken og handlet tennisracket. Om noen få dager er tennisbanen klar og da skal vi prøve å få spille litt. Han stortrives på skolen og kunnskapene øker for hver dag. JA -skolen er som en vanlig norsk skole, med læreplaner, elevråd, sløydsal, nasjonale prøver, friminutt og alt som hører med.

Simeon elsker fotball. Er det kanskje gjennom fotballen han kan flykte fra sannheten?

Simeon:
Simeon er fortsatt rolig og snill. Han gjør stort sett det han får beskjed om. Heldigvis har han begynt å finne på litt tull han også. Han storkoser seg her ute og er stadig på farten. De er en god gjeng på hans alder som freser rundt og finner på mye rart. Ofte dukker de opp i friminuttene på skolen for å leke med de store. Simeon elsker å leke med de store guttene og jentene. Ellers lærer han stadig nye ord på swahili og engelsk. Oi,oi oi, tenker kanskje mange. -Kan han ikke få en slags språkkonflikt når fremmede ord sniker seg inn i hans edle norske sinn? Hva med den norske språkutviklingen? -Det går helt fint.- Han blir stadig bedre å snakke og vi ser ingen tegn på det motsatte. To ganger i uken har de barnehage der de lærer bokstaver og mye annet. Simeon tegner allerede flere av bokstavene.

Hva galt har hun gjort nå?

Inga-Lill:
Inga-Lill er et kapittel for seg selv. Hun er fortsatt sta og bestemt, slik hun var i Norge. Hun er vanskelig å oppdra og vi har ofte stunder der vi synker sammen i fortvilelse. Samtidig kan hun være så utrolig herlig og søt. Inga-Lill bør behandles som et eget tema ved en annen anledning. Hun elsker å klatre i trær, særlig mangotreet i hagen.

Til alle dere som syntes synd på barna. -Ingen grunn til uro! De går ikke glipp av noe, men blir heller styrket på mange områder. De blir mer selvstendige, lærer andre språk, opplever en annen kultur, ser dyr som andre barn bare kan lese om ++.

Dette temaet ble b.l.a. innledet med spørsmål som gikk på intensjonene og væremåten til afrikanerne. Til dette kan jeg bare si. De er et fantastisk folk som er veldig høflige, vennligsinnede, gjestfri og hyggelige. Selvfølgelig finnes det motsatte, men det har vi jammen meg i Norge også! Barna har det bra, men savner selvfølgelig venner og familie hjemme i Norge.

Dette var alt for denne gang. Neste blogg har fått temaet: Hva med ekteskapet?
Nedenfor kan du se to filmsnutter fra dagen i dag.


sånn går nu dagan

Da prøver vi oss igjen! Det er over en uke siden sist, men kommer ikke på veldig mye som har skjedd. Det største er vel at tour de ncs startet på lørdag. Litt problematisk start for noen, men det kommer flere etapper, så det er bare å trene!! Ellers har vi hatt Baby bible class hos oss denne gangen. Kjenner at jeg angrer at jeg ikke fulgte bedre med i engelsktimene, men håper det kommer! Vi har det bra og er friske. Det vil si.. øyvind har fått flis.. I tommelen..:-) Du vet kanskje at når du handler roser i Norge så er det stor sannsynlighet for at de kommer fra Kenya!? De fleste produseres i Naiwasha, men også noe her i Nairobi. Det som er gøy med det er at det er enkelt å få tak i, og utrolig billig! 12 roser koster ca 10 kroner! Derfor kan vi pynte opp litt hjemme! Ellers har det blitt litt sying på meg. Er veldig glad for at han Singer er med! Kjekt å lære seg nye ting, og så har jeg tid til det! I dag har vi vært på bønnemøte. Det er hver torsdag, og er rundt om i husene her. Det er veldig godt å få samles å be. Jeg synes det er nydelig når noen av barna, helt ned i 5 år frimodig har noen de vil be for! Jeg tenker at de er heldige de som er på deres bønneliste, for de blir aldri glemt! Så da kan store ting skje!

Litt av hvert!

Nå har vi vært her i Kenya i akkurat en mnd. Det føles faktisk lenger! Sikkert fordi det er så enormt mange nye inntrykk! Øyvind er godt i gang med jobben som lærer og stortrives! Fantastiske elever og fantastiske kollegaer har han! Barna føler seg mer og mer hjemme her og finner seg stadig bedre tilrette. Mathias trives på skolen og trener mye til tour de ncs som er et sykkelløp de skal ha snart. Simeon og Inga-Lill er med i «barnehage» To formiddager i uken pluss at vi går på baby bible class hver tirsdag med mødre og barn fra flere steder i nairobi. Her går alt på engelsk, så de lærer nok kanskje litt etter hvert! Mammen har lastet ned ordbok app som brukes daglig!! Ellers så prøver jeg å lage et hjem som vi kan trives og ha det bra i! Foreløpig har det blitt nye gardiner, men har planer om mer;-) Noen hverdagsbilder.

På tur til Naiwasha

Sist helg var vi på «bli kjent-tur» til Naiwasha, som ligger 1-2 timers kjøring fra Nairobi. Her bodde vi i telt og vi koste oss veldig sammen med familien og gode kolleger. Lørdagen var vi på «fotsafari» på Crescent Island. Her kom vi veldig tett innpå dyrene og det var en utrolig opplevelse for oss alle.

NB! Noen tenker kanskje -Hvordan har de tatt slike fantastiske bilder?-

Det er selvsagt en stor vurdering som ligger i forkant for hvert av bildene. Med tanke på lysforhold, annen tidssone, annet klima og ikke minst annet språk, var det mest naturlig å bruke grønn (auto) funksjon i disse tilfellene. Hvis dette høres gresk ut for noen, så kan jeg trøste dere med at det tenkte jeg også før jeg begynte å studere foto. Grønn funksjon, eller auto, bør bare brukes dersom du vet hva du holder på med – altså ikke for nybegynnere.